GNU / Linux Distribution Repositories: Kunsten å slå dem sammen!

Et depot er i utgangspunktet et team på Internettdvs. en server som er vert for de spesifikke programmene for ett eller flere Linux-operativsystemer, og er vanligvis bygget for å være tilgjengelig via konsollen eller grafisk pakkebehandling, selv om det i andre tilfeller inkluderer tilgang via nettleseren.

Bruk av lagringssteder for Linux gir oss fordelen at programmene som finnes i disse lagringene, blir bekreftet av Free Software Community og de respektive distribusjonene som oppretter og støtter dem, så et minimum av problemer er garantert å bruke dem.

Introduksjon til bruk av arkiver

Selv om hver Distro bruker sine egne arkiver, inneholder de fleste av dem samme eller lignende programmer (pakker) som kan brukes mellom forskjellige Distros, så idealet er å kunne bruke et eller annet eksternt arkiv for å maksimere verdien av våre respektive operativsystemer.

Og i denne publikasjonen håper vi å gi ledetråder til det målet., men først må vi forstå hvordan repositoriene er bygget og deretter kunne se hvilken som er kompatibel med hvilken annen og fortsette å bruke dem.

Strukturen til et depot

Vanligvis har et standardregister en sti eller konfigurasjon som ligner på den som er vist nedenfor:

FORMATO_PAQUETE PROTOCOLO://URL_SERVIDOR/DISTRO/ VERSIÓN RAMAS_PAQUETES

Eksempel på depotlinje for DEBIAN Jessie (8):

deb http://ftp.us.debian.org/debian/ jessie main contrib non-free

Et større eksempel på en typisk sources.list-fil, det vil si den forhåndsdefinerte konfigurasjonsfilen for å lagre tilgangslinjene og konfigurasjonen av repositoriene som er tilgjengelige av en Distro, for eksempel basert i DEBIAN Jessie (8) ville være følgende:

################################################################
# REPOSITORIOS OFICIALES DE LINUX DEBIAN 8 (JESSIE)
#
# Repositorio base
deb http://ftp.us.debian.org/debian/ jessie main contrib non-free
# Actualizaciones de seguridad
deb http://security.debian.org/ jessie/updates main contrib non-free
# Actualizaciones para la base estable
deb http://ftp.us.debian.org/debian/ jessie-updates main contrib non-free
# Futuras actualizaciones para la base estable
# deb http://ftp.us.debian.org/debian/ jessie-proposed-updates main contrib non-free
# Retroadaptaciones para la base estable
# deb http://ftp.us.debian.org/debian/ jessie-backports main contrib non-free
# Actualizaciones Multimedias no oficiales
# deb http://www.deb-multimedia.org jessie main non-free
# Llave del Repositorio Multimedia no oficial
# aptitude install deb-multimedia-keyring
#
################################################################

Hvert felt i strukturen til et depot betyr følgende:

• PACKAGE_ FORMAT:

1. som: Angir at depotene bare inneholder kompilerte pakker, det vil si installasjonspakker (binærfiler)
2. deb-src: Angir at lagringsplassene bare inneholder kildekodene til de tilgjengelige kompilerte pakkene, det vil si kildepakkene.

• PROTOKOLL:

1. http:// - for å indikere en opprinnelse som er tilgjengelig på en webserver
2. ftp: // - for en opprinnelse tilgjengelig på en FTP-server
3. CD ROM:// - for installasjoner fra CD-ROM / DVD-ROM / Blue-ray
4. fil: // - for å indikere en lokal opprinnelse installert i systemfilhierarkiet

• SERVER_URL:

1. ftp.xx.debian.org ==> xx tilsvarer serverens opprinnelsesland
2. Server navn ==> kan være alt annet som inneholder DEBIAN.

• DISTRO:

1. må: Gjelder for DEBIAN-baserte operativsystemer.
2. distro_name: Navnet som er tilgjengelig på serveren for å indikere enhver annen distro eller spesiell type pakker den inneholder.
3. tømme: Mange ganger er det ingenting i denne posisjonen, noe som indikerer at alt som eksisterer er for en enkelt Distro spesielt.

• VERSJON:

Når det gjelder DEBIAN, indikerer den versjonene som ble lansert på markedet, for eksempel:

DEBIAN GNU/Linux X ("sid") versión de desarrollo actual (inestable) (sid / unstable).
DEBIAN GNU/Linux 10.0 ("buster") versión de prueba actual (prueba) (stretch / testing).
DEBIAN GNU/Linux 9.0 ("stretch") versión de prueba actual (estable) (stretch / stable).
DEBIAN GNU/Linux 8.0 ("jessie") versión estable actual (vieja estable) (jessie / oldstable).
DEBIAN GNU/Linux 7.0 ("wheezy") antigua versión estable.
DEBIAN GNU/Linux 6.0 ("squeeze") antigua versión estable.
DEBIAN GNU/Linux 5.0 ("lenny") antigua versión estable.
DEBIAN GNU/Linux 4.0 ("etch") antigua versión estable.
DEBIAN GNU/Linux 3.1 ("sarge") antigua versión estable.
DEBIAN GNU/Linux 3.0 ("woody") antigua versión estable.
DEBIAN GNU/Linux 2.2 ("potato") antigua versión estable.
DEBIAN GNU/Linux 2.1 ("slink") antigua versión estable.
DEBIAN GNU/Linux 2.0 ("hamm") antigua versión estable.
DEBIAN GNU/Linux 1.2 ("buzz") antigua versión estable.
DEBIAN GNU/Linux 1.1 ("rex") antigua versión estable.
DEBIAN GNU/Linux 1.0 ("bo") antigua versión estable.

DEBIAN Repositories er delt inn i versjoner:

1. OldStable (Old Stable): Versjon som lagrer pakker som tilhører den gamle stabile versjonen av DEBIAN. Foreløpig tilhører dette Jessie-versjonen.
2. Stabil: Versjon som lagrer pakkene som tilhører den nåværende stabile versjonen av DEBIAN. Foreløpig tilhører dette Stretch-versjonen.
3. Testing: Versjon som lagrer pakkene som tilhører den fremtidige stabile versjonen av DEBIAN. Foreløpig tilhører dette Buster-versjonen.
4. Ustabil: Versjon som lagrer pakker som tilhører fremtidige pakker som kontinuerlig er under utvikling og testing, og som til slutt kan tilhøre Testversjonen av DEBIAN. Dette tilhører alltid SID-versjonen.

Merk: Mange ganger er navnet på versjonen vanligvis ledsaget av prefikset "-updates" eller "-proposed-updates" for å markere at nevnte pakker som er lagret der, selv om de tilhører den versjonen, pleier å være mer oppdaterte, siden de kommer mer nylig fra den umiddelbart overlegne versjonen. Andre ganger når det gjelder sikkerhetsregisteret, er prefikset vanligvis "/ oppdateringer".

• BRANCHES_PACKAGES:

I tilfelle DEBIAN har arkivene tre grener:

1. Hoved: Filial som lagrer alle pakker som er inkludert i den offisielle DEBIAN-distribusjonen, som er gratis i henhold til DEBIAN Retningslinjer for fri programvare. Den offisielle distribusjonen av DEBIAN består utelukkende av denne filialen.
2. Bidrag (bidrag): Filial som lagrer pakker hvis skapere har gitt dem en gratis lisens, men de har avhengighet av andre ikke-gratis programmer, det vil si åpen kildekode-programvare som ikke kan fungere uten proprietære elementer. Disse elementene kan være programvare fra den ikke-gratis delen eller proprietære filer som spill-ROM-er, BIOS for konsoller osv.
3. Ikke-gratis: Filial som lagrer pakker som har noen belastende lisensbetingelser som begrenser deres bruk eller omfordeling, det vil si at den inneholder programvare som ikke (helt) følger disse prinsippene, men som fremdeles kan distribueres uten begrensninger.

Å kjenne de fra hver Distro, veldig sikkert må vi konsultere de offisielle sidene til hver enkelt, der de helt sikkert vil gi oss data om dem, for eksempel Ubuntu y Mynte

Kompatibilitet mellom arkiver

Som vist i topptekstbildet til artikkelen og igjen nedenfor, kan vi enkelt utlede ved å ta en distribusjon basert eller avledet fra DEBIAN som det er en direkte kompatibilitetskorrelasjon mellom utgivelsen av de forskjellige versjonene av DEBIAN Meta-distribusjon og de som er basert eller avledet fra dem, som Ubuntu, Mint, MX-Linux, Canaima og MinerOS.

Denne sammenfallskompatibiliteten oppstår, siden Mother of all Distros (DEBIAN) lanserer nye versjoner med nye pakker og applikasjonerblir de migrert og implementert til andre mindre direkte eller gradvis tilpasset større som Ubuntu og derfra til deres derivater.

I hver metadistribusjon eller Mother Distro og dets derivater eller basert på dem vil det være en egen og annen ekvivalensliste over repositorier, så jeg inviterer deg til å finne ut og dele det med oss, gjennom dine kommentarer.

Vi kan også legge til spesifikke arkiver for enkeltpersoner på noen distroer som DEBIAN, som vist nedenfor i dette tidligere blogginnlegget: Hvordan legge til et PPA-depot i DEBIAN.

Jeg håper du likte denne artikkelen, og den var nyttig, slik at du kan dele den på alle dine sosiale nettverk og markedsføre gratis programvare og bruk av GNU / Linux.